Guide: Alt du trenger å vite om husforsikring

Vi får naturlig nok mange spørsmål fra lesere som er interessert i ulike tips og informasjon når det gjelder bolig. Noe av det folk er mest opptatt av, men samtidig synes det er vanskelig å sette seg inn i på egenhånd, er forsikringer.

Når du kjøper en ny bolig for første gang, er det en rekke ting du må sette deg inn i. En av de viktigste tingene er forsikringsavtalene som megleren ofte forsøker å prakke på deg når du overtar huset.

  • Trenger du virkelig både husforsikringen, innboforsikringen og boligkjøperforsikringen du blir tilbudt?
  • Lønner det seg å tegne forsikring gjennom avtalene til megleren som selger deg huset?
  • Er det viktig for deg at selger av huset har eierskifteforsikring når du kjøper huset deres?
  • Og hva i alle dager er egentlig forskjellen mellom innboforsikring, husforsikring, eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring!?

Slapp av, du skal få svar på alle disse spørsmålene og langt mer om du leser videre.

Det finnes to hovedtyper boligforsikringer for privatpersoner. Den ene er husforsikring (også kalt villaforsikring eller bygningsforsikring) og den andre er innboforsikring.

I denne artikkelen skal vi forsøke å gå gjennom hva husforsikringen dekker på en enkel og grei måte. Vi vil også gi deg noen viktige tips for hva du bør være oppmerksom på når du skal kjøpe eller bytte husforsikring.

Hva er en husforsikring?

En husforsikring er en forsikring for selve boligen din og eventuelt hageanlegget rundt. Alt av gulv, vegger og tak, samt alt av fastmonterte installasjoner i hjemmet, inngår i denne forsikringen. Det vil si at det ikke kun er selve bygningsmassen som dekkes av husforsikringen. Den omfatter også rørføringer, varmekabler, integrerte hvitevarer, varmepumper, varmtvannsbereder, fastmonterte skap, osv. Forsikringen dekker ditt økonomiske tap ved enkelte skader på alle disse komponentene.

TIPS: Møbler, klær, PC, TV, mobiltelefoner og andre løse gjenstander dekkes ikke av husforsikringen. For å få erstattet disse gjenstandene ved en eventuell skade, må du i tillegg tegne en innboforsikring.

Tegning av husforsikring er aktuelt for deg som bor i enebolig, rekkehus eller flermannsboliger som ikke er organisert som et sameie eller borettslag. Dersom du bor i et borettslag eller sameie, er det i de aller fleste tilfeller borettslaget eller sameiet som er ansvarlig for å forsikre bygningen, og du trenger ikke å tegne din egen husforsikring.

Eier du en fritidsbolig, må denne ha en egen bygningsforsikring. Og eier du flere større bygninger på samme tomt, må du som regel tegne forsikring for hver enkelt av bygningene.

TIPS: De fleste forsikringsselskaper tilbyr både en standard husforsikring og en utvidet husforsikring. Denne bli ofte kalt Best-forsikring, Topp-forsikring, Super-forsikring eller liknende. Det er noen små ulikheter fra selskap til selskap når det gjelder hva forskjellen mellom standard og utvidet husforsikring innebærer. I denne artikkelen vil vi komme inn på de vanligste forskjellene hver gang det er aktuelt.

Hvilke typer skadehendelser dekkes av husforsikringen?

BRANN

En av de største katastrofene som kan ramme boligen din er brann. En brann kan føre til enorme materielle ødeleggelser, og i verste fall til at hele bygningen går tapt. Brann er dekket av alle husforsikringer, uansett om årsaken er et veltet stearinlys, lynnedslag, elektronikk som selvantennes eller helt andre brannkilder.

Merk at alle husforsikringer inkluderer sikkerhetsforskrifter som du plikter å følge for at du skal få full erstatning for skader som skjer. Disse forskriftene er veldig like fra forsikringsselskap til forsikringsselskap. Disse innebærer som regel at du må overholde offentlige forskrifter om brannsikring, røykvarslere, slukkeutstyr og liknende. I tillegg kan forsikringsselskapet avkorte erstatningen dersom du har opptrådt grovt uaktsom på annet vis. For eksempel ved å glemme en kjele på en påskrudd platetopp som deretter tar fyr. Om du bryter sikkerhetsforskriftene eller opptrer grovt uaktsomt, og dette fører til en stor brann, kan du i verste fall gå glipp av millionbeløp i erstatning når skaden skal gjøres opp.

VANNLEKKASJER

Vannlekkasjer fra vannrør, avløpsrør eller vanntilkoblede apparater som oppvaskmaskin, varmtvannsbereder eller liknende, er en annen type skade som dekkes av alle husforsikringer. Denne typen skader kan være nesten ubetydelige eller svært omfattende avhengig av hvor lekkasjen er og hvor raskt den blir oppdaget. I verste fall kan det føre til erstatninger i millionklassen.

For å slippe å betale store deler av gildet selv når uhellet først er ute, er det en del ting du er nødt til å tenke på også her. Har du lekkasje på et gammelt innvendig rør, kan alderen på røret føre til at mange forsikringsselskaper trekker store aldersfradrag eller høyere egenandel på erstatningen. Det kan derfor være fornuftig å sørge for at eldgamle rørledninger byttes ut eller fornyes før det er for sent.

Frostsprengte rør

En spesiell lekkasjeskade som er vanlig om vinteren er frostsprengte rør. Dette gjelder spesielt for fritidsboliger. Om det ligger vann i rørene som fryser til is når det blir kaldt nok, utvider det fryste vannet seg. Til slutt sprekker det ofte hull på røret. Etter hvert blir det mildere igjen, og isen i rørene smelter. Vannet renner dermed ut fra bruddstedet og kan forårsake store skader. For å hindre dette er det viktig å ha nok varme i boligen om vinteren. Du bør også tappe rørene for vann før hytta forlates etter sommersesongen. Gjør man ikke dette, vil forsikringsselskapet sannsynligvis avkorte erstatningen betydelig ved disse frostskadene. Du risikerer å bli sittende med en stor regning du må betale selv.

TIPS: Har du gamle rør innvendig eller utvendig? Da kan det bli kostbart å ikke gjøre noe med det. En moderne måte å fikse dette på er ved å la en rørlegger legge «strømperør» inne i de gamle rørene. På den måten kan rørene fornyes uten å måtte pigge opp gulv, grave opp jord eller rive opp vegger.

TILBAKESLAG

Tilbakeslag er vann eller kloakk som strømmer tilbake fra avløpsrør som er ment å ta unna avløpsvannet ditt til nærmeste kommunale avløp. Tilbakeslag kan komme opp fra kummer, toaletter, eller andre installasjoner som er koblet til avløpsrøret i boligen din. En vanlig årsak til at tilbakeslag skjer, er at du har en propp et eller annet sted i røret. Når du da for eksempel trekker ned i do eller vaskemaskinen skyller ut avløpsvann, stopper avløpsvannet i proppen og kloakken spruter tilbake opp fra toalettet eller andre avløp. Denne typen tilbakeslag er selvsagt svært ubehagelige. De fører som regel imidlertid ikke til de mest omfattende skadene.

Noe som kan føre til langt mer omfattende tilbakeslag, er om det kommunale avløpet av en eller annen grunn blir overbelastet. Det skjer som regel på grunn av kraftig regnvær over lang tid. Dette kan igjen føre til at regnvannet strømmer opp gjennom avløpene til husene som er koblet på avløpet. Har du en innredet kjeller med en avløpskum i kjelleren, og vannet begynner å strømme opp fra den, kan det føre til svært kostbare bygningsskader.

Bygningsskader etter tilbakeslag skal være dekket av alle husforsikringer. Pass likevel på å holde slukene dine rene, og ikke skyll ned matavfall og fett i vaskekummer eller toalett. Da minimerer du sannsynligheten for at dette skjer hos deg.

RÅTE OG SKADEDYR

Det å oppleve angrep fra råtesopper eller skadedyr kan være et mareritt for enhver huseier, og dette er en kostbar forsikringsfelle veldig mange huseiere går i. Standard husforsikringer dekker sjelden bekjempelse av skadedyr og sopp. De dekker heller ikke skadene de gjør på huset ditt. Du må som regel tegne en oppgradert husforsikring for å forsikre deg mot disse angrepene. Hos noen selskaper må man i tillegg tegne en egen sopp- og råteforsikring,

I Norge finnes det flere insekter og gnagere som angriper treverk og kan ødelegge bygninger. Om noen av disse får bosatt seg i konstruksjonen din kan det bli tidkrevende, og ikke minst kostbart, å bli kvitt problemet. En fiende som er sjeldnere, men minst like farlig, er råtesoppen som angriper treverket. I enkelte alvorlige angrep fra ekte hussopp kan det være billigere for både deg og forsikringsselskapet å rive og gjenoppbygge huset enn å prøve å bekjempe soppen.

Trenger alle skadedyrdekning?

Det finnes selvsagt en rekke tiltak du kan gjøre for å minimere sjansen for angrep fra skadedyr eller råtesopp. I mange tilfeller er det likevel vanskelig å beskytte seg fullstendig. Bor du i en bolig som kan være utsatt for slike angrep, er det viktig at du setter deg inn i hva din forsikring dekker. En veldig god husforsikring dekker alt av kostnader for bekjempelse av skadedyr. Dette inkluderer åpninger av vegger, tak og gulv om nødvendig. I tillegg kommer skadene dyrene har gjort på isolasjon, ledninger og bygningsmasse. Det hender boligen blir ubeboelig som følge av skadedyrangrep, og dette vil du også kunne kompenseres økonomisk for av de beste husforsikringene.

TIPS: Skadedyr- og råtesopp-angrep kan ha vart i mange år før de blir oppdaget. Husforsikringen din vil sannsynligvis bare dekke bekjempelse av skadedyr som kom inn i boligen i din forsikringsperiode. Dersom man «arver» skadedyr- eller råtesopp-angrep fra tidligere eier, og det ikke kan sannsynliggjøres at de visste om dette, kan du i verste fall stå på bar bakke forsikringsmessig. Dette er det veldig viktig å være oppmerksom på ved kjøp av ny bolig.

NATURSKADER

Naturskadene kan skape enorme ødeleggelser når de først inntreffer. De store naturkatastrofene som med ujevne mellomrom inntreffer i Norge forårsaker i flere tilfeller både tap av menneskeliv og store materielle skader på bygninger. Naturskadene har blitt vanligere de siste årene enn tidligere, og det forventes at denne trenden kommer til å fortsette som følge av klimaendringene.

Alle bygninger som er forsikret mot brann i Norge, er også forsikret mot naturskader gjennom Statens Naturskadeordning. Siden alle husforsikringer i Norge dekker brannskader, blir du automatisk forsikret mot naturskader når du tegner en husforsikring for boligen din. De naturulykkene som regnes som naturskader er disse:

  • Flom
  • Storm
  • Stormflo
  • Skred
  • Jordskjelv
  • Vulkanutbrudd

Selv om naturskadedekningen er en statlig ordning, er det ditt eget forsikringsselskap som er ansvarlig for å håndtere ditt skadetilfelle. Det er ditt eget selskap du kontakter når skaden har skjedd, og forholder deg til gjennom saken. Når skaden er ferdigbehandlet, gjøres den opp mellom forsikringsselskapet og Statens Naturskadeordning. Dette er som regel ikke noe du trenger å tenke på.

Den klart vanligste naturskaden i Norge er storm. Dette er heldigvis også de skadene som i gjennomsnitt fører til minst ødeleggelse per skadehendelse. Flom og skred er heldigvis sjeldnere, men kan i verste fall føre til store katastrofer.

HÅNDVERKERFEIL

Se for deg at du nettopp har pusset opp badet i andre etasje. Noen uker eller måneder senere drypper det plutselig vann fra himlingen i første etasje når dusjen benyttes. Kanskje var ikke avløpsrørene montert skikkelig, eller kanskje var ikke jobben med å legge membran gjort godt nok. Da kan det blir fryktelig dyrt for deg om du har tatt en snarvei og ikke benyttet skikkelige håndverkere til å gjøre jobben.

De gode husforsikringene i Norge dekker skadehendelser som skjer på grunn av håndverksfeil. Men for å få en positiv erstatningsbeslutning fra forsikringsselskapet kreves det at du har benyttet deg av autoriserte håndverkerbedrifter for å ha utført arbeidet. Som regel er det også en forutsetning om at skaden som følge av håndverkerfeilen skjer innen 10 år etter arbeidet ble utført for at det skal dekkes av forsikringen.

Hva dekker forsikringsselskapet?

Det er stor forskjell på akkurat hva forsikringsselskapene dekker når det gjelder håndverkerfeil. Noen dekker kun følgeskadene som oppstår på grunn av feilen. Det vil for eksempel si at hvis en håndverker har bygget et utett bad, og vannet som lekker fra badet ødelegger rommet i etasjen under, vil forsikringen kun dekke skadene vannet har gjort i himlingen og etasjen under. Det å sørge for at badet blir tett igjen, blir som regel en reklamasjonssak mot håndverker. Og i verste fall er det noe du må betale for selv. Andre selskaper dekker også det å rette opp selve håndverksfeilen inntil en viss beløpsbegrensning.

Vær oppmerksom på at i disse sakene er forsikringsselskapene som regel svært interessert i å få igjen pengene de bruker på reparasjonen fra håndverkeren som gjorde feilen. For at de skal ha muligheten til det, er det ofte en betingelse at håndverkeren får muligheten til å rette opp feilen selv før man eventuelt har juridisk rett til å sende dem et økonomisk krav. Det er derfor viktig at forsikringsselskapet kontaktes så fort som mulig i disse sakene. Dermed kan de sørge for at riktig prosedyre blir fulgt.

TIPS: Ta vare på alle elektroniske kopier av fakturaene fra håndverkerarbeidene som blir gjort i boligen din. Da kan du enkelt legge frem dokumentasjon for når arbeidet ble utført og hvem som utførte arbeidet. Forsikringsselskapet vil som regel be om dette i forbindelse med en skadesak. Kan du ikke dokumentere arbeidet, har du ofte ikke rett på erstatning.

UTETT BYGNING

Noen av de vanligste bygningsskadene forsikringsselskapene må håndtere, er skader forårsaket av at vann renner eller drypper inn i utette hus. Som forsikringstaker er du selv ansvarlig for å vedlikeholde boligen din. Et av disse ansvarene er å holde bygningen tett slik at vann ikke kan trenge inn. Derfor er det svært uvanlig at forsikringsselskapene dekker utbedring av selve utettheten når en slik skade skjer.

De beste forsikringene dekker derimot skadene vannet forårsaker når det først renner inn i huset. Når vann har trengt gjennom hele veggen eller taket, er det sannsynlig at det også har ført til fuktskader på de delene av veggen eller taket som regnes som innvendig. Dermed skal disse skadene repareres av forsikringen. Forsikringsselskapet vil imidlertid kreve at du sørger for at taket eller veggen tettes skikkelig før de kan sette i gang med å reparere innvendig.

TIPS: Rekkehus med flate tak er spesielt sårbare for vanninntrengning gjennom taket. Derfor krever ofte forsikringsselskapene høyere egenandeler ved skader som skyldes vanninntrengning gjennom flatt tak. Sørg for at taket vedlikeholdes jevnlig, og at slukene som skal ta unna regnvann og smeltevann ikke tettes av løv eller annet.

BYGNINGSKASKO

Det er kjedelig å komme hjem etter en lang dag på jobb og se at nabobarna har knust vindusruten din, søppelbilen har kjørt ned tujahekken, og i tillegg har en liten meteoritt kræsjlandet gjennom soveromstaket. Fortvil ikke, husforsikringene hjelper deg stort sett med å dekke slike tilfeldige skader på bygningen din når de skulle oppstå.

Det er veldig mye rart som kan skje uten at det er en del av de vanlige skadehendelsene som forsikringsselskapene nevner i sine vilkår, og som jeg har listet opp hittil. Heldigvis inkluderer de aller fleste bygningsforsikringer også en dekning som kalles bygningskasko. Denne dekningen fanger opp alle mulige andre skader enn de som er nevnt spesifikt i forsikringsbeviset.

Om forsikringen din inkluderer bygningskasko, betyr det kort sagt at du er dekket mot alle plutselige og uforutsette skader som vilkåret ikke skriver eksplisitt er unntatt dekning.

Andre ting husforsikringen dekker

Husforsikringen din har også noen andre dekninger det er verdt å nevne kort:

  • Ansvar: Dersom du eller noen andre i familien opptrer uaktsomt og blir erstatningsansvarlig for skade på andre personer eller ting, eller hvis du i form av å være eier av boligen blir erstatningsansvarlig (for eksempel hvis et tre i hagen din faller over naboens hus), dekker forsikringen ditt økonomiske ansvar opp til en viss sum (ofte rundt 3-5 millioner kroner).

  • Rettshjelp: Dersom du havner i en tvist i forbindelse med din rolle som eier av boligen (for eksempel en tvist med forrige eier angående feil og mangler ved boligen), kan rettshjelpsdekningen hjelpe til med noen utgifter til advokathjelp.

  • Ubeboelighet: La oss si huset ditt blir ubeboelig som følge av en skade. Da vil du få utbetalt et beløp som skal tilsvare hva det koster å leie en tilsvarende bolig i samme område. Dette får du utbetalt for hele perioden det er ubeboelig. Denne markedsleien skal hjelpe deg med å ha råd til å leie et annet sted mens skaden repareres.

TIPS: Markedsleien du får ved ubeboelighet blir utbetalt uansett om du har mulighet til å bo gratis hos venner/familie eller velger å likevel bo i din egen bolig selv om den er erklært ubeboelig. Dette beløpet avhenger ikke av hvor mange utgifter du faktisk har for ubeboeligheten.

Hva er IKKE dekket av husforsikringen?

Det er en rekke ting forsikringsselskapene ofte blir bedt om å dekke, men som ikke er en del av husforsikringen din. Her er noen av de vanligste:

  • Vedlikehold: Du vil ikke få noen hjelp av forsikringsselskapet til å måke snø fra taket ditt selv om det kan være fare for skade dersom det ikke blir gjort. Det samme gjelder for eksempel fornyelse av takrenner som har blitt slitne og skjeve over tid. Et hus krever konstant vedlikehold. Det forventes at huseier skal stå for dette selv. Dette er nok en selvfølge for de fleste, men forsikringsselskapene opplever mange forespørsler rundt dekning av slike ting.

  • Bekjempelse av dyr som ikke regnes som skadedyr: Er du plaget av sølvkre på badet eller hårete edderkopper i kjelleren? Da må du nok ta affære selv dersom du vil bli kvitt problemet. De fleste husforsikringer med skadedyrdekning dekker kun bekjempelse av dyr som kan gjøre skade på bygningen.

  • Skader som utvikler seg over tid: En forutsetning for at noe skal regnes som en forsikringsskade er at skaden skal oppstå plutselig og uforutsett. En vannskade på gulvet som følge av lekkasje fra oppvaskmaskinen vil være dekket. Men en vannskade som oppstår på grunn av fuktig inneklima og kondens over en lang periode dekkes ikke.

  • Skader som har oppstått før tegning av forsikring: Det kan gå lang tid mellom en skade skjer til den oppdages. Dette kan for eksempel gjelde lekkasjer fra skjulte rør eller at mus/rotter har flyttet inn i boligen. Det skjer ofte at skader oppstår mens forrige eier hadde forsikring på huset, men ikke oppdages før du overtar. Da kan du stort sett se langt etter dekning hos din egen husforsikring. Ofte må du be tidligere eier kontakte sin tidligere husforsikring på adressen i disse tilfellene.

Eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring

I innledningen skrev vi om ekstraforsikringene en boligmegler gjerne vil prakke på deg når du kjøper eller selger en bolig, og vi lovet å komme nærmere inn på hva disse forsikringene dekker og om du egentlig trenger dem. Både eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring er noe helt annet enn den ordinære husforsikringen din. De er likevel beslektet i den forstand at de omfatter selve boligen du eier eller har eid.

Eierskifteforsikring

En eierskifteforsikring (eller boligselgerforsikring) er en forsikring som tidligere eier av en bolig har mulighet å tegne ved salg av eiendommen. Dersom ny eier finner feil og mangler i ettertid av boligkjøpet og retter et berettiget krav mot selger av boligen, er det eierskifteforsikringen som overtar ansvaret for å dekke dette kravet. I tillegg håndterer de den juridiske prosessen mot boligkjøper om det er uenighet rundt kravet. Disse kravene kan være betydelige, og havner ofte i retten. Dette er derfor en forsikring vi kan anbefale for de aller fleste boligselgere. Spesielt om du bor i en eldre bolig der du er usikker på hvordan tilstanden er. For boligkjøper kan det også være en ekstra sikkerhet om selger har eierskifteforsikring. Da er man i hvert fall trygg på at motparten kan betale for seg om man når gjennom med et erstatningskrav.

Boligkjøperforsikring

Boligkjøperforsikringen er en forsikring for boligkjøper, men denne dekker ingen feil eller mangler ved kjøp av boligen. Dette er i all hovedsak en forsikring som gir deg juridisk bistand. Den kan hjelpe deg i sak mot selger eller eierskifteforsikringen dersom det blir tvist om feil/mangler etter et boligkjøp. Ofte har du en rettshjelpsdekning gjennom din boligforsikring eller innboforsikring som dekker tilsvarende juridisk bistand til en viss grad. Dette er derfor en forsikring som ofte er overflødig, og mest nyttig i svært langvarige juridiske kamper mot boligselger. Vi anbefaler derfor kun å kjøpe denne forsikringen dersom du har spesiell grunn til å tro at det er sannsynlig med en eierskiftesak i etterkant.

Hvor høy egenandel bør jeg velge?

De aller fleste norske bygningsforsikringer har en egenandel du må betale ved hver skadehendelse. Denne varierer stort sett mellom 2 000 og 20 000 kroner. Du kan som regel velge egenandel selv når du tegner forsikringen. Jo høyere egenandel du velger, jo mindre betaler du for forsikringen hvert år. Har du en egenandel på 4 000 kroner, og du får en erstatningsmessig skade som koster 10 000 kroner å reparere, vil du få utbetalt 6 000 kroner i erstatning.

På lang sikt lønner det seg for de aller fleste å velge en høy egenandel. Dette fordi man gjennom livet stort sett betaler mer for forsikringene enn man får igjen for skader. Derfor er det lønnsomt å betale så lav forsikringspremie som mulig hvert år. Den beste måten å drive ned forsikringspremien er ved å velge en høy egenandel. Velger du en egenandel på for eksempel 10 000 kroner, er det riktignok en rekke mindre skader som kan skje som du ikke vil få noen penger igjen for fordi egenandelen er høyere enn det skaden koster å fikse. Men den viktigste grunnen til å ha forsikringer er for å beskytte deg økonomisk mot de største katastrofene som kan skje. Dersom hele huset brenner ned, er en egenandel på 20 000 kroner en svært liten andel av det som har gått tapt.

Stemmer dette for alle?

For noen kan det kanskje lønne seg å velge en lavere egenandel. En familie med trang økonomi, som hadde slitt med å betale 10 000 kroner selv ved en plutselig skadehendelse, bør kanskje heller velge å betale litt mer i måneden for å få litt mer dekket når skaden først skjer. Det aller beste hadde uansett vært om også disse hadde prioritert å spare opp midler til slike uforutsette skader, slik at de også kan velge en høyere egenandel. Som beskrevet tidligere vil det for de aller fleste lønne seg på lang sikt.

Hvor bør jeg kjøpe husforsikring?

De store forsikringsselskapene i Norge er i svært sterk konkurranse om kundene. De tilbyr derfor veldig like vilkår og priser alle sammen. Vi vil ikke komme med noe generelt råd om hvilket selskap det er best å tegne forsikring i. Men vi har to råd du absolutt bør tenke på:

  1. Det lønner seg nesten alltid å ha alle sine forsikringer i samme selskap. Selskapene tilbyr rabatter på forsikringspremiene når du har flere forsikringer i samme selskap, så du betaler stort sett mindre ved å samle forsikringene på denne måten. I tillegg kan store skadesaker omhandle flere forsikringer, for eksempel en stor brann der både boligen din, innboet ditt og bilen har blitt totalskadet. Da er det for det første greit å ha bare ett forsikringsselskap å forholde seg til, i tillegg til at du kun vil bli trukket én egenandel for hele saken.

  2. Er du medlem i en fagforening eller en annen form for medlemsforbund som tilbyr forsikringer? Disse forbundene har som regel forhandlet frem veldig gode kollektive avtaler med forsikringsselskapene for sine medlemmer. Dette gjelder både pris og forsikringsvilkår ved skade. Du kan derfor få tilbud på forsikringer som ikke er tilgjengelige på det åpne markedet. I de fleste tilfeller er det lønnsomt å benytte seg av disse, og flytte forsikringene til selskapet som ditt forbund har avtale med.

Helt til slutt

Eier du et hus, er det antageligvis den mest verdifulle eiendelen du har. Husforsikringen er dermed også blant de viktigste skadeforsikringene du har. De aller færreste setter seg inn i forsikringsbeviset sitt i detalj, og det skal heller ikke være nødvendig. Du bør imidlertid sette deg inn i om hvorvidt du kun trenger en standard husforsikring eller oppgradert husforsikring for din bolig, hvor høy egenandel du bør velge, og hvor det lønner seg å tegne forsikring for deg. Denne artikkelen har forsøkt å hjelpe deg med informasjonen du trenger for å ta de valgene. Har du spørsmål eller kommentarer til noe av det som står i artikkelen, fyr løs i kommentarfeltet under.

Ofte stilte spørsmål

✅Trenger jeg å kjøpe husforsikring selv om jeg bor i en blokkleilighet?

Nei, det gjør du ikke. Bor du i en blokkleilighet, er du en del av et sameie eller borettslag som har en kollektiv bygningsforsikring for hele blokka. Denne omfatter alt av gulv, vegger og tak, samt fastmontert utstyr i leiligheten din.

Det er imidlertid viktig at du tegner din egen innboforsikring, da forsikringen til borettslaget/sameiet ikke omfatter ditt personlige løsøre.

✅Kan jeg få dekket en skade på husforsikringen selv om det var min feil at skaden skjedde?

Det korte svaret på det er ja. Har du opptrådt grovt uaktsomt eller brutt noen av sikkerhetsforskriftene du forplikter deg til å følge når du tegner forsikringen, og dette fører til at det skjer en skade, kan du imidlertid risikere at erstatningen blir avkortet. Er din opptreden ekstremt klanderverdig, kan erstatningen i noen tilfeller avkortes 100%.

Det skal en del til for at selskapet skal si at du har opptrådt grovt uaktsomt. Et klønete uhell som førte til at du knuste en vindu med en stige for eksempel, vil nok ikke regnes som grovt uaktsomt. Ved slike hverdagsuhell vil du få utbetalt full erstatning (etter fratrekk av egenandel).

Har du imidlertid forårsaket en skade med vilje, har du ikke rett på erstatning. Om du i tillegg forklarer deg usant om hva som har skjedd, vil det også være straffbart i henhold til norsk lov.

✅Er husforsikring obligatorisk?

Ikke i samme forstand som for eksempel ansvarsforsikring på bilen din. Men i praksis er denne forsikringen nesten obligatorisk for de som eier et hus. Du får som regel ikke tatt opp boliglån i banken for å kjøpe en enebolig uten å tegne en husforsikring.

Det er uansett en stor risiko du tar ved å ikke forsikre huset ditt, obligatorisk eller ei. De færreste har råd til å miste hele boligen sin i brann uten å få igjen noe erstatning for det.

✅Er husforsikring og innboforsikring det samme?

Husforsikring og innboforsikring dekker helt ulike ting. Vi har vært innom forskjellene tidligere i artikkelen, men grovt sagt kan du si at alt av løsøre du eventuelt tar med deg når du flytter omfattes av innboforsikringen, mens selve huset ditt og alt som er montert fast og selges med boligen omfattes av husforsikringen.

Har du noen innspill eller spørsmål? Legg igjen en kommentar under!

Legg igjen en kommentar